Inntrønderordboka

En god latter forlenger livet, heter det. Vi kan ikke garantere det, men vi kan derimot garantere litt trim av latter- og magemusklene på denne tråden!

Moderatorer: Stig-Arne, Lysmester`n, jvsandem, DeLutte, MOOY, topline164

Inntrønderordboka

Innlegg Linksys » Søn Okt 07, 2007 19:02

INNTRØNDERORDBOKA

[Da mange klager over at de ikke skjønner di som snakker oftest med tykk innherredsdialekt, kommer her en ordbok, som vil oppdatere dere litt. ]

anjsless - anderledes
at - igjen
attme - ved siden av
attpåklatt - barn født lenge etter sine søsken, ofte ikke påtenkt
attpåte - i tillegg til
attåt - i tillegg till / inntil
bekk - velte / falle
beinnar - ståkuk
bett | bette | betta | betta - binde
bortme - ved siden av
brennhuttu - brennesle
bræmber - bringebær
bøkkli - vanskelig
bynne | bynt - begynne | begynte/begynt
bætt(e)re - kraftuttrykk. Noe samme bruksområde som 'virkelig'
båggå - bue
De va ei blainning tå neger å grinnstølp - Det var en merkelig blanding
denn - der
dess - en huske / å huske
einni - ende
eiterkveis - irriterende person
ekkånj - ekorn
farskåt - finner på rampestreker
fekkel - fikle, tukle
fettoter - kraftuttrykk
finn / førri / førriåt - før, innen
fårrå - dra
fårrå på - ha samleie med
fårrå åt - dø
fåttåti - få tak i / ta fyr
Fåttå ti dæ på fæst! - Generell trussel om at neste møte i fylla ikke kommer til å være trivelig
gneller - mas / mase
gra - kåt
græbb - karre til seg / en som karrer til seg (tenk engelske 'grab')
gørko - kvae (også kjent som 'kov' på Mære/Sparbu)
gå sæ åt - dø ved uhell
hal - hard
hainnbåggå - albue
hattkaill - treging i trafikken, oftest eldre mann
haukråk - kollbøtte
hautoillin - svimmel
heimert - hjemmebrent
heimbakakak - hjemmebakt brød
hein - bryne (til å slipe kniv med)
henn - her
himmelsprættn - Kristi Himmelfartsdag
himkok - hjemmebrent
huk ti - få/ta tak i
hukkukul - ankelkul
husjki - svært, umåtelig, veldig, særdeles. Brukt som forsterker av adjektiv
hustri - kjølig, surt (om vær)
huttiheita - langt av lei
hæl - halv
hæltim - halvtime
hæ-sj - hals
høgar - høyere
høger - høyre
hølk - holke
hånåt - gjør narr av (litt.: en som håner)
i eininga - alltid, bestandig
i mårest - i dag tidlig
inant - innenfra, oftest brukt om folk fra Innherred(Frosta, Inderøy, Leksvik, Levanger, Mosvik, Steinkjer, Verdal)
innjponnji - innunder
ires - engste seg
irin - engster seg
jøbbersdag - bursdag
karravolin / karåt - overlegen, brautende, veslevoksen
kjurru - tjære
kjøldd - kulde
kjør sæ åt - dø ved rattet i bilulykke
kjåttå - kile
klar - ferdig (eng. 'ready') / makte, klare / sliten
klein - syk
Klæbb - Idiot
kolles - hvordan / hvilken
kommelpong - sekk man finner raspeball i (ofte brukt fornærmelse)
kopptu / kopphainnduk - oppvasktue
kvelter - velte
kælv - kalv / rote det til / føde
kåmmihau - huske
kåppklys - brennmanet
lamme - sammen med
lealaus - ustødig
leirkaill - hestehov
lek - lekke
litterainne - noe, litt
lugg - ullsokk
læl - allikevel
læmm - love (som på bondegård)
lærvåt - fillete
læss - late som
lågar - lavere
låvvå - leve / love
matin - sulten
maul - spise bare en ting, f.eks. bare pålegg uten brød
mett - mitt / midt
Mora te AILL! - Gradbøyning av fornærmelsen "mor di"
mån - nytte ("e de nå mån ti de da?" "er de noe nytte i det da?")
nol - nord
omferladels - unnskyld
oppstanasi - stor i kjeften, skal alltid motsi
oppstopparnassi - nese som peker litt oppover (variant: oppstopparstykjinassi)
ovlin - uvøren, hardhendt
ponnji - under
prekkel - noe som krever finmotorikk og tid / småplukke på / småfikse
pråttå - pirke
påsså - pose
radi - snedig, hendig, smart
rammel - velte, falle / romle (utt.: ramm-el) / skrot (utt.: RAMM-el)
rasstapp - skjellsord
rat - søppel
ressærvetrønder - Sør-Trønder
ry - drysse, smuldre
rysj i kropp - grøsse eller gyse. Oversatt: "rykke i kropp"
røl - snakke uklart
råddåræv - urolig person
saupskoillt - dum person (saup er en blanding av vann og skummet melk)
sekkeldaill - en som sikler mye
sjaber - ikke i form
sjøla - mor i huset
sjølin - far i huset
sjølmelling - selvangivelse
sjåom - besøke
skaidd - skodde, tåke
skjuttu - diaré
skjuttulur - adjektiv. en person som er enten i overkant lur, lur på en dum måte eller dum på en lur måte
skrokk - rynke
snåttå - snoke
speik - minusgrader
spittji- - speke- (spittjipøls - spekepølse, spittjimat - spekemat)
språtna - spjæret, revnet
stilter - snike
sunnustrukk - senestrekk
svinmærrkatalåg - mannfolkblad, leses med en hånd.
sæffle - selvfølgeli
ståggå - stige
ta grein på - finne ut
tell - et tre
ti - preposisjonen i
tim - time
tynnj - tynn / tønne
tæv - slag
tølmo ("smør dæ me tølmo) - tålmodighet
tållå - frossen jord, tæle
vengster - venstre
ølljøv - elleve (tallet 11)
åtleiåt - lumpen, ugrei

[Det bør også nevnes at vi inntrøndere kan finne opp ord på flekken, som andre inntrøndere skjønner uten forklaring. I tillegg er gammeltfolk eksperter på

å bruke store og fine ord hvor de ABSOLUTT ikke hører hjemme]

Inntrønderske endinger ved adjektiv og preposisjoner. På trøndersk vil du finne en rekke forskjellige endinger, og tillegg på ord:
-afer - -enfor (oppafer - ovenfor, neafer - nedenfor)
-ant - -fra (heimant - hjemmefra, utant - utenfra, bortant - bortefra)
-i/-in - -en/-ete (brautin - brautete)
-me - ved (bortme - borte ved, nemme - nede ved)
-nes - -ende (låvvånes - levende, lysanes - lysende, skinanes - skinnende)
-om - -enfor (bortom - bortenfor, inom - innenfor)
-poinnji - -under (opponnji - oppunder, innjpoinnji - innunder)
-åt - samme som bokmåls -ete (trållåt - trollete), eller -til (inåt - inntil)

Anbefalt litteratur: Trønderordboka, Dalen, Arnold og Jenstad, Tor Erik, Tapir Forlag 2002
En innføring i trøndersk grammatikk: http://www.fys.uio.no/~haralds/tronderdialekt.html


Trønderslang (fra Trønderordboka) og andre gullkorn:
syg bakspænnan - få tak i det beste; få sitt når andre ikkje ser (Hemne) Oversatt: "suge de bakerste spenene(på f. eks. ei ku)"
brillhusveå (flert.) - "høgg-du brillhusveå?" Sagt til ein som høgg for smått tømmer (Surnadal). Eigentleg 'emne til
brillehus'.
bættagrautmøggel - begynnende skjeggvekst (Stangvik)
fæmfengergaffeln - fingrane, i samband med eting (Meldal).
firkantåtkar'n - margarinpakka (Rindal).
fisbleio (flert.) - potetkake (Orkdal).
flugguskitåt - fregnete (Tydal)
fåttåtipinn - fyrstikk (Skogn)
gallskjuttubræmm - dårleg heimbrent (Selbu).
gruggmerra - kaffekjelen (heller vanlig)
husmannsdauin - trillebåra (Inderøy)
hølfis - skeibladkake (Byneset)
jabbsaksa - kjeften (Trondheim
karravolantenn - parabolantenne (Bjugn)
karskmauk - kaffe (Støren)
kvardagsbrillån - augene (Stjørdal)
monse - playboy (Hitra)
møssmørflekka - fregner (Haltdalen, Røros)
nerhylla - golvet (Byneset)
nerkollo - underleppe (Verdal)
ovølsfeitt - "lægg-på ovølsfeitt", la sår gro av seg sjølv (Leksvik)
racerskjuttu - ekstremt laus mage (Meråker). 'sprutskjuttu' på Steinkjer
siri - bøtte til å gjera sitt fornødne i ombord i båt (kystområda)
sjø/sju - "ser du", vanlig påheng etter en setning i dagligtale
standarrive - "ha standarrive" - vera lat og bruke riva lite (Verdal). Eigentleg "rive som står ubrukt"
trastskit - fregner (Frosta)
vardøvvelsskule - husflidssskule (Rennebu)
vistersild - sild som er halveten av ein som er venstrehendt (Stjørdal)
øldertunnur - noe som ikkje eksisterer (Inderøy). Det finst jo ikkje tunnur i oldra!
kkje tunnur i oldra!
Linksys
Distribusjonssjåfør
 
Innlegg: 398
Registrert: Ons Jun 20, 2007 23:32

Sør-Trøndersk

Innlegg Stuttjukken » Søn Okt 07, 2007 20:59

Nu må du itj fårrå nålles.........................

Eller du må itj færra så du fer nålles.. (Andres Lunnan)

For ikke å glemme:
Det e sjisle når de e så prosjle at de fasjlass.
Denne sj-lyden må man nesten være trønder for å få til korekt. Eller en slange, de har noe lignende lyd. ;)

Gutten som ble bedt om å stave orange forklarte det slik: o-r-a-æng-æsj.

Flemming
Stuttjukken
- på norske vegar -
 
Innlegg: 4821
Registrert: Fre Des 09, 2005 20:01
Bosted: Arna, Bergen.


Gå til Underholdning

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 0 gjester